onsdag 5. mars 2014

Barokken og renessansen

Renessansen

Renessanses oppsto i Italia på 1350-tallet. Rensanssen (betyr gjenfødelse) er en tidepoke hvor antikkens filsofi, kunst og kultur ble tatt opp igjen. Tradisjonelt regner man at renessansen oppsto i Firenze, og alt som hadde med filosofi, kunst og arkitektur begynte å gå nye veier. Innen filosofien begynte man å sette mennesket i steden for Gud i sentrum av tankegangen. Og innen kunst og arkitektur var det veldig mye ro og harmoni, mens i Barokken var det veldig mye energi og drama. 

Bildet nedenfor viser kirken St Maria Novella som ligger i Firenze. Fasaden er designet av arkitekten Leon Battista Alberti. Kirken er gotisk og er bygget i svart og hvit marmor. Arkitekturen på denne fasaden viser renessansens interese for matematikk og symmetri, det skulle være ro og harmoni (behagelig å se på). Arkitekturen i renessansen trekker klare linjer tilbake til antikken, ved f.eks flerfarget marmor. Men, også at store byggverk skulle ha buer og lange klassiske søyler igjen.

Leon Battista Alberti ble født midt i Renessansen. Han kom fra en adelsfamilie, og levde hele livet sitt i Italia. Alberti var utdannet arkitekt, gullsmed, billedhugger og kunstteoretiker. 


Barokken
Barokken var en epoke innen europeisk kunst, som begynte omkring år 1600 i Roma. I Barokken var det veldig mye dramtikk og detaljer. Barokken omtales ofte som en reaksjon mot de stregne prinsippene om harmoni og nøysom askese i renessansen. Bygningene og møblene fra Barokken var kolossale og prangende, de var laget for å imponere. Ornamenter ble brukt fremfor rette linjer, og man begynte å bruke kupler og søyleganger. Folk var også opptatt av kontrastene mellom lys og skygge, masse og tomt rom. Skulpturer og byggninger skulle ha inngravert utsmykkning, her var det ikke snakk om rette linjer og marmor. 

Kirken nedenfor er tegnet av arkitekten Francesco Borromini. Han ble født i 1599 i Sveits, og er kjent for flere rikt utsmykkede kirker i Italia. Fasaden på kirken har et spill mellom konvekse og konkave flater. Kirkens utmsykkning har veldig mye dramatikk og overdrivelse. Statuer er hogget inn i veggen og ellers er det mye detaljer. 






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar